Julebrev 2018

21. november 2020

GLEDELIG JUL!

Men engelen sa til dem: Frykt ikke! For se, jeg forkynner dere en
stor glede – en glede for alt folket. I dag er det født dere en frelser som er Messias, Herren – i Davids by. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne
et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.  Lukas 2:10-12

   Engelen kom til hyrdene med en gledelig budskap: Verdens frelser var født! Dette skulle gi dem håp om et evig liv i himmelen. Jesus kom fra himmelen for å lyse for oss mennesker som er i «Dødens og dødsskyggens land». De fikk et tegn: Frelseren ble født i en stall. Hyrdene dro til stallen i Betlehem og fant frelseren. De dro derifra i glede og priste Gud for alt de hadde sett og hørt.

  Fins det noe gledelig budskap i dag? Avisene er fulle av dårlige

nyheter: Volden øker og hver uke hører vi om vold og voldtekter her i Norge.

Politiet står nesten maktesløse, men vil prøve å sette inn større styrker og slå hardere ned på kriminaliteten. Dessverre så er det hver dag noen som gir opp og tar sine egne liv. Er det håp for oss? Ja, det glade budskapet fra Gud gjelder ennå i dag. Vi må prøve å få det ut til folket! 

  Nylig så var vi samlet til et husmøte i Herøy. Vi samtalte om endetidstegn. Flere i Sverige og Norge har fått inn plantet en chip i hånden som gjør at de slipper å bruke bankkort. Dette er svært alvorlig og Bibelen advarer mot dette. En kan lese om det i Johannes Åpenbaring kapittel 13. Alt viser at tiden for Jesu gjenkomst nærmer seg og det gjelder for oss alle å være klar for dette. 

 En kan bli redd når en ser og hører om alt som skjer, men man trenger ikke å frykte. Jesus sa: » La ikke deres hjerte forferdes! Tro på Gud, og tro på meg! I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik så hadde jeg sagt dere det. For jeg går bort for å gjøre i stand et sted for dere. Og når jeg er gått bort og har gjort i stand et sted for dere, kommer jeg igjen og skal ta dere til meg, for at også dere skal være der jeg er.» Johannes 14:1-3. 

 Dette er det kristne håp: Vi har alltid det beste igjen! Livet og årene går så fort, men vi kan få oppleve Guds hjelp og nåde og se fram til den evige herlighet hjemme i himmelen! På møtet i Herøy sang vi sangen: Gud er på tronen ennu og han kommer sine i hu! La oss denne julen lese juleevangeliet og tenke på det som Herren har gjort for oss. Vi har fått del i en stor og fullkommen frelse!

ÅRET 2018

Året går mot slutten og vi kan se tilbake. Vi er glad for at alle i familien er friske og har det bra. Gud er trofast og holder oss oppe. I januar var Edith og jeg på en ferietur i sammen. Ellers så var jeg på misjon turer til Israel, Benin, Etiopia og Japan. Takk til alle misjonsvenner som står med og gjør misjonsarbeidet mulig. Vi får være med å hjelpe mange evangelister, pastorer , foreldreløse barn og studenter. Gud har velsignet Norge med velstand, og vi kan få være med å hjelpe de som har lite. 

  I menigheten Nytt Livs Senter går det bra. Vi har bønnemøter hver morgen og vanligvis så er det fem, seks personer som møter opp. Bønnen gir oss uanede muligheter og vil gi oss fremgang! Vi har fått flere medarbeidere i junior, ungdomsarbeid og som er med å lede og tale på møter. Dette har gitt meg god avlastning da jeg er mer engasjert i misjonens tjeneste. Vi har startet med Internasjonal kafe og med lovsangkvelder. Dette er positivt og godt! Guds sak går fram iblant oss til hans ære. 

  Edith er engasjert i Gjenbruk bruktbutikk i Volda og går jevnlig på trening. Hun er også med på kjøkkenet og vasker i menigheten. Vår datter Anita og familien bor på Moltustranda, om lag 40 minutters kjøring fra oss, og vår andre datter Kjellfrid bor med familien i Southhamton i England. Vi gleder oss til at de kommer til oss i julen. Vår sønn Einar bor i Bergen og studerer og arbeider der. Han er også aktiv med forkynning i menigheter.

ISRAEL

I mai var vi som vanlig til Israel med Zoe bibelskole. På skolen går det om lag 20 studenter, men bare halvparten er med på skoleturene. Rektor Per Arne Åkenes er en avgjort Israel venn og skriver ofte til forsvar for Israel i avisene. Denne gangen var vi mest i Tel Aviv, Haifa og Jerusalem, men vi leide bil en dag til Galilea. Jeg fikk døpe en åtti år gammel kvinne i Jordan elven. Det var den tiende jeg har døpt der, og det er en opplevelse hver gang! I Tel Aviv var vi i Frihetsalen der Israel ble proklamert som stat av David Ben Gurion den 14. mai 1948. Vi var der den 4. mai 1018, så det manglet bare ti dager på at det var nøyaktig 70 år. I Jerusalem ble det feiret at det

var 50 år siden hele byen kom over på jødene sine hender. Vi lever sannelig i profetiske tider! I Lukas 21:24 står det at  «Jerusalem skal ligge ned trådt av hedninger inntil hedningfolkenes tider er til ende.» En dag skal Jesus komme og frelse Israel og opprette fred på jorden. Flere og flere jøder kommer til tro på Jesus.

BENIN

I juni var jeg med en gruppe til Benin for andre gang. Pastor Pierre Houmain kom og møtte oss på flyplassen. Han tok oss med til landsbyen der de har bygget skole. Der tok de imot oss som konger og danset av glede. Benin Norge stiftelsen har fått bygget denne skolen og fått gravd brønner slik at folk får friskt vann i flere landsbyer. Dette er med og stopper sykdommer og gjør ar folk lever lenger. Vi satt på motorsykler og dårlig ver truet, men det gikk bra. Gud holdt sin gode hånd over oss. 

 I en landsby hadde vi seminar for pastorer og menighetsledere. Der ble vi kjent mellom andre med Razack Bouraima og hans kone. De var tidligere muslimer, men da de ble kristne ble de utstøtt av familien. De startet menighet og barneskole, men grunna mangel på penger så måtte de legge ned skolen. Razack driver en gård for å skaffe mat, og har planer om å starte opp skolen igjen. Vi har startet å støtte dem økonomisk. 

  På vegen hjem fra Benin deltok jeg på sommerstevnet på Oven leir i Østfold. Det var kjekt å treffe venner fra ulike plasser og få lytte til fin forkynnelse. Mellom annet så talte Magnus Bjerkeng om hellighet. Det kan være en mangelvare i dag. Mangel på et hellig liv og innvielse kan gjøre at Gud ikke kommer til iblant oss. Pastor Frank Søgaard ledet stevnet på en flott måte. Jeg talte om betydningen av bønn og faste.

ETIOPIA

I september dro jeg til Etiopia for syvende gang. Jeg hadde aldri drømt om at jeg skulle reise til dette landet hvert år, men fikk kallet til å hjelpe til med det store arbeidet som Helge Bjørklund startet opp. Han la et grunnlag for evangelisk arbeid i nabolandet Somaliland og fikk bygget et treningssenter i byen Dodola i Etiopia. Like før vi kom ble fem kirker brent og flere kristne drept i byen Jijiga. Vi måtte derfor avlyse et seminar som vi skulle ha i den byen på grensen til Somaliland. 

 Vi hadde møteserie i en by sør i Etiopia. Også i år var jeg sammen med pastor Harald Kleiveland og vi hadde et flott fellesskap. For hver dag økte det med folk i møtene og Ånden virket sterkt. Folk jublet, danset og frydet seg i Herren. Flere ble frelst og løst fra vonde onder og sykdommer i møtene. Flere menigheter støttet opp og vi har fått rapport om at det har blitt fremgang for Guds sak i byen. 

 Fordi seminaret i Jijiga ble avlyst så hadde vi fri noen dager. Vi benyttet anledningen til å dra til Nord Etiopia for å se oss om. I byen Lalabela fekk vi se åtte hundre år gamle kirker som er hogd ned i fjellet. Kristendommen har sterke røtter i Etiopia og har vært en hindring for at islam skal bre seg ut over hele Afrika. I Lalabela ble jeg kjent med et par ungdommer som bor på jordgolv og er lutfattige. Vi kjøpte et teppe til dem for de frøs om natta. Jeg har begynt å sende penger til dem for at de kan få utdannelse som de ønsker.

 Vi har også begynt å støtte pastor Dagim Tilahun som var sanger i møteserien. Han driver et barnehjem i Sør Etiopia for foreldreløse barn. Det er meningsfullt å få være med på dette. Dere misjonsvenner gjør dette mulig. Jesus sa: » Det dere gjorde mot en av disse mine minste brødre, det gjorde dere mot meg.» Matteus 25:40. La oss være med å gjøre det gode mens vi har mulighet til det. Da får vi en skatt i himmelen som ikke forgår!

JAPAN

I oktober dro jeg til Japan igjen. Da jeg mellomlandet i Amsterdam kom jeg på at det var denne byen vi reiste gjennom da vi dro til Japan for første gang for første gang for 41 år siden. Da var vår eldste datter Anita bare fire måneder gammel. På et møte fikk vi ordet at Herren har fredstanker med oss og det har vi fått erfare gjennom alle disse årene. Gud er trofast og Jesus er med alle dager! 

 Agnar Ulstein og Asle Geir Johansen fra Ulsteinvik ble med, og jeg viste dem forskjellige plasser i Tokyo i en uke. Etterpå dro jeg til Hokkaido og besøkte vennene der. I byen Yoichi har familien Wada startet en menighet. Jeg deltok på møter i seks, syv forskjellige menigheter. Ved Guds nåde er det virksomhet i alle menighetene vi var med å starte, men vekkelsen ser ut til å vente på seg. Menighetene er ennå små, men noen blir lagt til.

 I menigheten i Yoshikawa oppdaget jeg en kasse med gamle traktater. Jeg bestemte meg for å dele dem alle ut og stemplet på dem i timevis. Da jeg bar dem var det så tungt at jeg fikk problemer med ryggen. Jeg spurte meg selv: Hvorfor gjør jeg dette? Svaret er at KRISTI KJÆRLIGHET TVINGER OSS! Det er viktig at så mange som mulig må få høre de gode nyhetene og bli berget mens det ennå er tid. Nå har vi muligheten! 

 Jeg ba om å få lede noen til Kristus, og på siste møtet var det fem kvinner som ba frelsebønnen! Det ble en stor opplevelse. I himmelen er det større glede over en som omvender seg enn over nittini som ikke trenger til omvendelse. På møtet var også eldre mann som tok imot Jesus på møtet i fjor. Han ble i mellomtiden døpt. Datteren Chihoko kom til menigheten for 25 år siden gjennom vår datter Anita. Hun skriver kristen sanger og har møter og konserter over hele Japan og i andre land. 

 Bibler og kristne bøker blir fortsatt trykt på trykkeriet i Hatoyama dervi bodde en del av tiden. Be for dette arbeidet da det er dyrtid i Japan og vanskelig med å kunne konkurrere med andre land. Det er et samarbeid mellom trykkeriet og menighetene. Be om at arbeidet går godt og at vekkelsen endelig må bryte frem her i «Soloppgangens land». I disse siste dager har Gud lovet å utgyde sin Ånd over alle mennesker!

ÅNDSKAMPEN I DAG

Jeg har deltatt i flere debatter dette året. Verst var det da de skulle arrangere Pride i Volda. Jeg skrev et stykke i avisen som skapte sterke reaksjoner. Det førte til at jeg kom på riksdekkende tv og radio. I forkant til Pride arrangerte vi Jesus marsj i Volda og Ørsta og senere i Ålesund. Noen kom helt fra Skien og hentet banner for å gå i tog også der. Den dagen Pride ble arrangert så kjørte jeg forbi Sodoma og Gomorra, og ble minnet om alvoret med dette.

I det siste har abortdebatten blusset opp igjen og jeg har skrevet noen artikler om dette. Det er alvorlig og grotesk med tvillingaborter som er blitt lovlig i Norge som det første land i Europa. Barnevernet har det også blitt satt søkelys på. Det er fryktelig at familier blir splittet nesten uten grunn. Det ville vært bedre om barnevernet jobbet for å holde familiene samlet og hjelpe barna der de er! La oss fortsette å be for kongen, hans hus, regjeringen og alle verdens ledere. 1.

Tim. 2:1-4.

 Må Gud den allmektige velsigne og styrke dere alle. Takk til slekt og venner og til alle dere misjonsvenner som har stått med oss dette året i Internasjonal Evangelist Misjon. Lønnen venter dere i himmelen. La oss fortsette å samle skatter der oppe og leve for Jesus også i de kommende året.

Vil helse dere med ordene i 2. Kor. 5:13-21.

VELSIGNET JUL  OG GODT NYTT ÅR 2019!

    Hans Reite